Begynnelsen.

Jeg husker ikke akkurat når jeg begynte å forske i slekta. Jeg vet det er mer enn 30 år siden. Nå er de ikke slik at jeg har sittet i over 30 år å nileta i kirkebøker og andre bøker etter forfedre.

Bildet et "lånt" fra internett.

Nei, har jeg holdt på med leting noen uker, blir jeg så gæærn i hue av alle navn og tall, steder og gårder at jeg blir helt forvirret. Da er det på tide å ta en pause fra alt sammen. Og pauser har det blitt en del av i løpet av disse årene som er gått. Lange pauser og kortere pauser. Når det er sagt, så er jeg slik at jeg går inn i nye prosjekter med liv og sjel. Vil helst gjøre alt på en dag. Det går i hverfall ikke med denne hobbyen, eller lidenskapen om man vil.

Det første jeg begynte med var å finne ut av hvor jeg skulle begynne å lete. Og hvem skulle være utgangspunktet mitt? Probanten, som jeg mye senere lærte at det het. Ungene mine ble probanter. De skulle være mitt utgangspunkt. Det var jo for dem jeg ville gjøre dette. :-)  

Spørring og graving hos levende generasjoner ble nå en jobb. Siden ungene mine var utgangspunkt, måtte jeg begynne på både min og deres fars side. Med en gang. Svigermor ble spurt ut om  det hun visste, og det var ikke så mye. Men alt ble skrevet ned. Jeg huska ikke på å spørre så mye om  når og hvor folk var født, død osv. Skrev stort sett ned navnene bare. Så lite visste jeg om slektsforskning da jeg startet.

Ganske tidlig forsto jeg at jeg måtte ha et system for å vite hvem som var hvem av forfedre. Det blir jo etter hvert ganske mange av dem, siden de dobler seg for hver generasjon. Fant på mitt eget system som fungerer for meg. Slik er systemet:

A = Utgangspunktet. Her plasseres mine 3 barn som A-1  A-2 og A-3

B-1 = Far til utgangspunktet.

B-2 = Mor til  utgangspunktet.

C-1= Farfar til  utgangspunktet.

C-2= Farmor til utgangspunktet.

C-3= Morfar til  utgangspunktet.

C-4= Mormor til  utgangspunktet.

D-1= Far til farfar til utgangspunktet.

D-2= Mor til farfar til  utgangspunktet.

Osv. osv. 

På denne måten blir det lett å sette forfedrene på sin rette plass hele tiden. Bokstavene representerer generasjonene. A=  utgangspunktet.

                         B = Foreldre  (2)

                         C = Besteforeldre (4)

                         D = Oldeforeldre (8)

                         E = Tippoldeforeldre (16)

                         F = 2-tippoldeforeldre ( 32)

                         G = 3-tippoldeforeldre (64)

                         Osv.

 Som dere ser blir det fort mange mennesker å holde styr på. Derfor ga jeg hver og en et tall i tillegg til bokstaven.

Første sol i en slekt.

Systemet er ganske enkelt. Generasjonene får bokstaver, tallene er for faren dobbelt nummer minus 1. For moren blir det dobbelt nummer. Se eksempler ovenfor. 

D-6 sin far får nummer E-11 (6x2 = 12 - 1 = 11) Og moren får nummeret E-12 ( 6x2= 12). 

Med dette systemet finner jeg alltid ut hvor i solene jeg finner vedkommende. For å finne etterkommerne går jeg bare samme vei tilbake, ved å dele i stedet for å gange, og gå tilbake i alfabetet. For de som holder på med flere slekter, må man passe på å skrive henvisning til hvilken slekt solen gjelder. Bokstav-og tallsystemet blir jo likt i alle slekter. I de smale feltene i solen, skriver jeg inn bokstaver og nummer til hver enkelt person.

Etter hvert blir det så mange på første sol at en ny sol kreves. Det skal jeg gå inn på i et annet innlegg.

Så var det letingen da. Som sagt, så fikk jeg ikke vite så veldig mye av de jeg spurte. Litt ble det , men så var det å komme videre. Her i Rakkestad er vi så heldige å ha en Lokalsamling som blir kalt for Underhuset. Det er  et sted der det blir oppbevart historiske dokumenter, protokoller, tinglysningspapirer, gårdsarkiver, kirkebøker, folketellinger osv.osv. Og dit kan hvem som helst gå i åpningstidene.  Dette stedet ble min inngang til en ny verden, fortidens verden. Så spennende, så gledelig, så trist, så utrolig fantastisk.

I ledige stunder var jeg på Underhuset og lette i kopier av gamle kirkebøker.

Mitt første møte med en kirkebok.

Gleden var stor da jeg fant første ane jeg så etter i kirkebøkene. Ole Anton Kristiansen Han er mine barns fars farfar.  Altså: Utgangspunkt A-1 = mine barn.

                                                               A-1`s far = B-1 ---- Kristiansen

                                                               B-1`s far = C-1 Peder Olaf Kristiansen

                                                               C-1`s far = D-1 Ole Anton Kristiansen.

Og da jeg fant ham, fant jeg også hans foreldre, enda en generasjon tilbake, enda en generasjon å fylle i på solen. D-1`s foreldre het Karen Sofie Larsdatter og Kristian Kristensen. De fikk numrene:

E-1 Kristian Kristensen 0g E-2 Karen Sofie Larsdatter. Mine barns tippoldeforeldre. 2 av 16 personer.

Lite visste jeg da at nettopp E-2, Karen Sofie Larsdatter, skulle bli en av de vanskeligste personene i min forskning å finne ut mere om. Først nå, mer 30 år senere tror jeg kanskje at jeg har funnet ut hvor hun ble av.

Jeg skrev opp alt jeg fant etter hvert som jeg lette. Mye datoer, steder osv. Etter en stund fant jeg ut at et skjema kanskje ville være lurt å ha for å notere det jeg fant. Et skjema for hvert ektepar. Etter noe feiling og forandringer  har jeg kommet fram til dette skjemaet.

Om noen har lyst til å få bruke  skjemaet i sin forskning, bare spør.

Nå ble det lettere å samle stoff om hver enkelt person. Jeg har slektskjemaet i en plastmappe der jeg også legger andre ting jeg får tak i. Bilder, papirer osv. Det jeg i alle fall har funnet ut er at man må notere kilder for alt. Man tror man husker, men det gjør man ikke.